Ikke lenger i smilenes land.

Da sitter jeg her. I kalksteinveien en kald ettermiddag der mørket allerede har lagt seg over høstløvet og vinden uler i trærne. Vi er ikke lenger i Thailand.
Det ble ikke noe særlig oppdateringer de siste dagene i Thailand. Av flere grunner:
1) Det var ikke gratis trådløst internett på øya vår.
2) Jeg hadde det så fantastisk gøy at jeg ikke hadde tid til å sette meg ned eller logge meg på bloggen.

De siste dagene i Thailand var, som jeg nå har nevnt, helt utrolige. Skolen var ferdig på torsdag, vi koste oss en siste dag i Bangkok by på fredag. Det er kanskje verdt å nevne at vi endelig fikk oppleve skybar (les: en bar på toppen av en skyskraper.) 200 meter over byen, med bare glassgjerder, kleskode og live musikk satt vi i sofaer med fantastiske coctails. Det ble en minneverdig kveld, men vi drøyde den ikke så lenge - Vi skulle til Koh Chang, en rinelig stor jungeløy i sørøst Tailand med ca 5000 innbyggere og en del turister.

Lørdag morgen var koffertene pakket og Steffen, Jørgen, Sveinung og meg var klar for eventyr.
for 650 Baht (ca 100 kr) per person ble vi hentet i minibuss på hotellet og fraktet i de ca. 4 timene til ferjeleiet i Trat. Etter en kort stund på dekk så vi det som var det nærmeste pardis både jeg og Steffen har sett. Koh Changs jungel og små fjelltopper steg opp fra det grønne vannet med strender og palmer.

Hadde ikke tatt oss bryet med å bestemme oss for hvor vi skulle bo. Det eneste vi visste var at vi ville på den hvite sands strand. Etter en stund ble det bestemt at vi skulle bo i bungalower på stranden uten vask, doflush, noen form for sengetøy og andre saker vi ellers tar for gitt for ca. 50 kroner natten per person.
Etter en lang dag, satt vi oss på den nærmeste baren i sanden og tok oss noen coctails sammen med to danske jenter. Ble vanskelig å sove i denne bungalowen, litt fordi bungalowveggene ikke var for tykke, og drammens-mennene i bungalowen ved siden av oss hadde fest til morgentimene.
Men den følgende dagen veide opp for natta- vi leide oss hver vår motorsykkel for å utforske. Jeg har verken kjørt bil eller moped før, og det var motsatt kjøreretning enn det vi er vant til her, så jeg var helt grønn, men det var utrolig gøy å kjøre. Kom etterhvert en foss i jungelen hvor vi bada. Det var utrolig vakkert.
Er fremdeles regntid i Thailand, så på ettermiddagen kom regnet fossende. Litt regn stopper imidlertid ikke 4 barske vikinger, så vi kjøpte oss fargerike plast-ponchoer og kjørte videre. Vi så ut som en mild form for bandidas i vare ponchoer, kjørende på rekke på den ene hovedveien på øya.

Vi hadde heller ikke fått nokk av fossebading, så vi ville atter en gang gjennom jungelen for å se nok et fossefall og svømme under, men etter vi hadde gått i ca. 5 minutter aleine gjennom tjukk jungel i mørket, med svært skremmende og ukjente dyrelyder og i sandaler, fant noen visse personer ut at dette ikke var særlig lurt. Vi snudde. Heldigvis.
Etter å ha besøkt et (spøkelses) turistresrort på enden av øya, hvor det helt sikkert var plass til flere tusen, men vi var de eneste gjestene, hvor vi egentlig bare var for å få våre gratis drinker vi var blitt lovet, vendte vi motorsyklene hjemover.
Etter mitt ønske, sjekket jeg og steffen inn på Kacha resort og spa. Luksushotell med både badekar, dusj, basseng, boblebad og et stort hotellrom, samt frokostbuffet inkludert. Her sov jeg mye bedre for å si det enkelt. Med Thai-priser, er det billig uansett hvilken luksus man velger.Jeg trenger nesten ikke å nevne at vi også i dag tilbrakte kvelden på vå lokale strandbar som nå var blitt vår stambar med "fresh norwegian salmon" på menyen, og et stort utvalg drinker og svært hyggelige ansatte.
Motorsykler leide vi også neste dag. Reiste motsatt vei av tidligere og fant oss enda et fossefall, en nydelig brygge ved sjøen. Jeg og steffen er enige om at det er den vakreste plassen vi noengang har vært.
3. dag dro Sveinung hjemover og vi var bare tre igjen. Plutselig etter en spasertur langs veien, kommer en flokk apekatter på taket forann oss og blir matet av entusiastiske turister med bananer. svært kult for oss tastaboere!Siste dag ble vi med på en snorkletur på en båt ut til et korallrev. Flotte fisker og god lunsj på båten, men jeg er litt bitter på at jeg ikke heller tilbrakte dgen på thaimat-kurs. At vi kastet mat fra til apekattene på en av øyene hjalp litt på, og at vi fikk sett opplevd en hel by på påler uti vannet var heller ikke til å forakte.
Vi tok et trist farvel med vår stambar, Beach Tango (jeg vet, høres litt harry ut, men tro du meg. Det var bra saker). torsdag morgen ble vi nok en gang hentet på hotellet i minibuss og fraktet tilbake til Bangkok by.

Fredag, og siste dag i Bankok. Vi vandrer rundt på diverse shoppingmalls og hang rundt i de overfylte gatene for siste gang før vi kastet oss i en taxi mot flyplassen klokka 8 om kvelden. Flyet gikk ikke før halv ett om natten, men trengte litt god tid. Vi måtte ordne med visum for de ekstra dagene vi hadde tilbrakt i landet. Dessuten hadde jeg visst 10 kilo overvekt. Vupps. Men ingen problem.  Thaidamen i skranken bare smilte. Og jeg smilte tilbake. For siste gang her i Thailand så jeg ett at de mange smilene som landet er så kjent for.

Og så sitter jeg altså her. En mandag og jeg har ikke gjort annet denne helgen enn å gå gjennom de hundrevis av bildene jeg har fra turen og mimret tilbake på den gangen da jeg og Steffen var på studieopphold i Thailand.

Over og ut fra et lite hus i et lite land alfor langt nord.
Karina